Flerkulturelt felleskap

Da jeg skulle flytte fra Nigeria til USA i 1982, ble det holdt et avskjedsselskap for meg, og jeg ble ønsket en god reise. Jeg fikk samtidig noen gode råd av min veileder. Hun sa: «Du kommer tl å tilbe Gud i menigheten sammen med mennesker som har en helt annen livsstil enn det du er vant til. Bruk mulighetene til å betrakte dem og lære hvordan de tenker og lever. Du skal ikke fortelle dem hvordan vi gjør det her i Nigeria, og du skal ikke klandre dem, så lenge de ikke bryter med Bibelens prinsipper.»

Hun minnet meg også om Paulus sine ord i 1. korintierbrevet 9:20f «For jødene er jeg blitt som en jøde, for å kunne vinne jøder. For dem som er under loven, er jeg blitt som en som er under loven, enda jeg selv ikke er under loven, for å vinne dem som er under loven.
For dem som er uten lov, er jeg blitt som om jeg var uten lov, enda jeg ikke er lovløs for Gud, men lovbundet for Kristus, for å vinne dem som er uten lov.»

Hun rådet meg til å forstå at mine opplevelser ville være bedre hvis jeg ble som en amerikaner mens jeg tjente Gud blant amerikanere.

Hvorfor følte min venn at hun måtte gi meg råd om å komme godt ut av det med troende i USA? Man kan lett tenke seg at det må være lett å ha et godt forhold til alle som er frelst, helliggjort og fylt med Den hellige ånd hvor som helst i verden. Men jeg har sett av egen erfaring at kulturelle forskjeller kan være utfordrende, selv innen «storfamilien» i menigheten.

Etter at jeg flyttet til USA for nesten førti år siden, har jeg studert kulturforskjeller som en sentral del av mitt yrke. Min nigerianske venn var ikke en ekspert innen samfunnsvitenskap, men jeg vet nå at hun forsto fullt ut hva det dreidde seg om.

Skikk og bruk og felles verdigrunnlag
Å ha en forståelse av en fremmed kultur er mer enn å vite noe om matvaner, kleskoder og musikkpreferanser. Når man studerer fremmede språk hvor kulturen er det sentrale, ser vi på «kulturbasert skikk og bruk» og «kulturbasert verdigrunnlag». Skikk og bruk definerer en gruppe mennesker kulturelt. Det er for eksempel vanlig for mange å håndhilse på hverandre [i hvert fall før – o.a.], mens andre gir en stor klem, et kyss på begge kinn eller noe annet. Det er nyttig å vite litt om hva andre foretrekker, men det kan likevel oppstå misforståelser fordi kroppsspråket kan ha stor betydning.

Kulturelle forhold påvirker vår tolkning av atferd, basert på verdigrunnlaget. Det innebærer at samme oppførsel kan oppleves som positiv ut fra noen kulturelle referanser og negativt ut fra andre. Det vil for eksempel oppleves av noen som uhøflig når et barn ser på foreldrene mens de blir irettesatt, mens i andre kulturer er det uhøflig ikke å se på dem. Når vi tenker på de mange ulike kulturformer, kan vi se at det er rom for misforståelser, også blant troende.

Hvis vi ikke er oppmerksomme på disse forhold, kan det føre til forvirring og til og med konflikt. Det kan lett gi vår åndelig fiende ammunisjon som kan brukes mot menigheten. Når vi derimot møter i flerkulturelle samvær med den rette innstillingen og forventninger, er det lettere å pleie et globalt fellesskap og arbeide sammen på en god måte. Jeg kan gi et eksempel fra mitt eget liv:

I mange år bodde jeg med min mann og våre barn i Madison, Wisconsin. Det var før vi hadde en menighet i området. Vi kjørte hver helg til nærmeste menighet, en kjøretur som tok en og en halv time. Vi ble invitert til å spise middag hos pastorparet hver søndag, og vi fikk slappe litt av fram til kveldsmøtet. Dette skjedde i så mange år at deres hjem ble også et hjem for oss.

Pastorens kone var utrolig omsorgsfull og kjærlig. En søndag ettermiddag da vi vasket opp, sa hun til meg: «Du vil ikke tro hva som hendte forrige helg da vi skulle reise til Medford!» Jeg lyttet intenst, fordi hun alltid forteller morsomme historier. Hun fortalte da at de skulle nå en tidlig flyavgang fra Madison, og bestemte seg for å kjøre kvelden før og overnatte på et hotell. Da de kom til Madison, fant de ut at alle hoteller var full-booket. Hun avsluttet med å si: «Vi klarte ikke å finne et rom og da det ble midnatt, kjørte vi hjem igjen og kjørte tilbake tidlig neste morgen til Madison for å nå flyet.»

Hun syntes tydeligvis at det var en morsom historie, men jeg lo ikke av den. Jeg hadde mange spørsmål i tankene, men var for lei meg til å spørre. Jeg lurte på hvorfor de ikke ringte til oss da de ikke kunne finne et sted å overnatte. Var vi ikke deres venner? Hvis jeg var dem, hadde jeg ikke vurdert å bo på hotell i det hele tatt – jeg ville bare ha bedt om å få overnatte hos mine venner. Og selv om jeg hadde tenkt å bo på hotell, ville jeg ikke ha tenkt meg om to ganger før jeg hadde bedt om hjelp da det ikke var rom å oppdrive. Det er slik man gjør når man har venner. Det hun fortalte viste meg at de åpenbart ikke betraktet oss som venner, og jeg var såret.

Da vi kom hjem den kvelden, fortalte jeg min mann hvor lei jeg var over å få vite at min kjære søster ikke er en sann venn. Jeg hadde da bodd i USA i nesten ti år og var gift med en amerikaner. Jeg trodde at jeg forsto den amerikanske livsstilen. Da han tålmodig hadde hørt på min bedrøvelige fortelling, sa han. «Det de gjorde var faktisk av respekt for deg.» «Utrolig», sa jeg «hva slags respekt? Hvis de hadde respekt for oss, ville de ikke ha hatt problemer med å banke på døren vår, selv om vi var i seng, framfor å kjøre i timevis fram og tilbake.» Min mann sa da: «Amerikanere liker ikke å dukke opp på et ubeleilig tidspunkt. De foretrekker å ta belastningen selv framfor å belaste andre.» Jeg trodde ikke på det han sa inntil han føyde til: «Hadde det vært meg, ville jeg ha gjort det samme.» Jeg hørte og forsto det! Min mann er et godt menneske, og hvis han også hadde gjort det de gjorde, måtte jeg innrømme at det ikke kan ha vært så galt. De må ha gjort det av respekt for oss!

Denne hendelsen er et godt eksempel på hvordan kulturelle misforståelser kan gi åndelige nedturer. Verken jeg eller min pastors kone hadde feil motiver, men jeg misforsto hennes valg. Vi kan lære noe av dette.

Vi må ikke dømme andre ut fra vår egen kulturelle forståelse. I min Yoruba kultur, ville det å banke på døra hos naboen midt på natten være et tegn på at man var gode venner og hadde tillit og respekt. Det var likevel feil av meg å tolke min søsters valg ut fra den synsvinkelen.

Vi må lære å skille mellom Bibelens veiledning og kulturelle idealer. Bibelen lærer oss å vise vennskap, men sier ikke noe om hvorvidt vi bør kunne besøke andre midt på natten. Når noe blir gjort som er annerledes enn det vi ville ha gjort, betyr det ikke at de gjør feil – de har bare andre tradisjoner.

Jesus formante fariseerne da han sa: «Døm ikke etter det dere ser, døm heller rettferdig!» [Joh 7:24] Vi må prøve å dømme rettferdig. Det krever at vi går dypere enn overflatiske vurderinger, og prøver å forstå andres intensjoner.

Spør “hvorfor”. Når vi blir urolige på grunn av andres handlinger, hjelper det å stoppe opp og spørre oss selv det enkle spørsmålet: «Hvorfor er det slik? Kan det ha noe med deres kultur å gjøre? I så fall, hvordan påvirket det deres valg?»

Jeg har bodd nesten 40 år i USA nå, og de fleste av mine kulturelle misforståelser bunner i mangel på spørsmålet «Hvorfor?» Hvis ikke vi har svaret, kan vi spørre noen som kan si litt om det. Når vi får vite bakgrunnen, kan det likevel hende at vi ikke liker deres atferd, men det vil i hvert fall ikke skape forvirring eller hindre at vi kan tjene Gud sammen.

Vi har ofte tendens til ikke å si noe når kulturelle forskjeller finner sted, og vi tror kanskje at det ville bare gjøre saken verre å ta det opp. Men jeg har personlig opplevd at de tverrkulturelle problemer blir forverret når vi ignorerer dem. Guds Ord oppmuntrer oss til å være «..tro mot sannheten i kjærlighet.» [Ef 4:15] Vi lærer å forstå hverandre gjennom ærlige og oppriktige meningsutvekslinger.

«For jøder har jeg vært som en jøde…» sa Paulus da han tilpasset sin livstil for å kunne være som de omkring ham. Det er et godt råd for oss også. Da jeg kom til USA, måtte jeg være forsiktig og ikke regne med at andre endret væremåte for min skylt. Jeg lærte at jeg kunne godta og respektere dem slik de var, når de ikke gjorde noe mot Bibelens lære eller menighetens praksis. Mitt ønske var å passe inn der hvor Gud ønsket at jeg skulle være. Jeg var villig til å gi avkall på mine personlige preferanser for å være en del av et fellesskap. Selv i dag, når vi besøker menigheter i andre land, er det min tanke.

Vi må samtidig huske på at hensyn må tas i begge retninger. Enten vi er en fremmed på et nytt sted eller vi som en del av den lokale befolkningen tar imot fremmede, må vi ta ansvar for våre holdninger.

Vær snar til å tilgi, og ikke så snar til å bli støtt. Kulturelle forskjeller er ofte noe man kan le av, men i verste fall kan våre felles trossøsken iblant være uvitende om at de kan gjøre oss forlegne, fornærmer og sårer oss. Når det skjer, må vi gjøre et valg. Vil vi holde det mot dem eller tilgi og prøve å forstå?

Paulus talte om det kristne fellesskapet i Kolosserne 3:11 da ha sa om de troende: «Her er ikke greker eller jøde, omskåret eller uomskåret, barbar, skyter, slave eller fri. Nei, Kristus er alt og i alle.» Apostelen fortsatte straks med å undervise om hvordan man kan unngå konflikt i menigheten. Han erkjente dermed at konflikt likevel kan oppstå. I versene 12 til 14 skriver han: «Dere er Guds utvalgte, helliget og elsket av ham. Kle dere derfor i inderlig medfølelse og vær gode, milde, ydmyke og tålmodige, så dere bærer over med hverandre og tilgir hverandre hvis den ene har noe å bebreide den andre. Som Herren har tilgitt dere, skal dere tilgi hverandre. Og over alt dette: Kle dere i kjærlighet, som er båndet som binder sammen og gjør fullkommen.» I situasjoner hvor sunn fornuft alene ikke strekker til, vil vår kjærlighet til hverandre medføre at vi viser barmhjertighet og tilgir.

En menighet bestående av flere kulturer har mange fordeler – man kunne skrive en hel artikkel om det. Men mest av alt må vi være oppmerksomme på de fallgruver som finnes og verne oss mot dem. Det vil være mennesker fra alle nasjoner med ulike språk og kulturer i Himmelen (se Åpenbaringen 7:9) og det er ikke for tidlig å bli forenet i et fellesskap nå. Når vi har en vilje til å elske og respektere våre søsken fra andre kulturer, vil vi oppleve Guds velsignelser når vi tilber Ham sammen.