Kommer antikrist?

Det gjelder å ha øynene godt med seg i disse dager, for vi lever i en farlig og bedragersk tid. Vi lever kanskje i den mest forvirrede tid i verdenshistorien. Både i politikk, kunst, vitenskap og religion hersker det stor forvirring i dag.



«Og hans komme skjer (Antikrist), etter Satans kraftige virksomhet, med all løgnens makt og tegn og under, og med all urettferdighetens forførelse for den som går fortapt fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de kunne bli frelst.» 2 Tess. 2,9-10

Det gjelder å ha øynene godt med seg i disse dager, for vi lever i en farlig og bedragersk tid. Vi lever kanskje i den mest forvirrede tid i verdenshistorien. Både i politikk, kunst, vitenskap og religion hersker det stor forvirring i dag.

Når Skriften sier at i de siste dager skal det bli vanskelige tider, da kan vi tydelig se at tilstanden i verden er slik, for overalt hersker det rådløshet og forvirring.

Det tales store ord, men vi må ikke la oss blinde, for de store ord fører ikke alltid til de store resultater, Verden har ofte fått erfare at de store menn og de store ord ikke alltid er å stole på. Denne verdens vise har forkastet Jesus Kristus, og så lenge han er holdt utenfor, vil det bare gå mot kaos og undergang. Ledende statsmenn prøver å tro det beste, men i de fleste tilfeller er det frykt under for at det kan ende galt.

I vår tid arbeides det for enhet og samling bade på det politiske, kommersielle, industrielle og religiøse område. Overalt beredes veien for den kommende Antikrist, og mer og mer kommer alt og alle inn under statskontroll. Over femti nasjoner er blitt enig om et verdensparlament, et økonomisk råd og en internasjonal domstol. På det religiøse området arbeides det mer enn noensinne for en sammenslutning. Erkebiskopen av Canterbury har alt en plan ferdig for en verdensomfattende union av alle kristne kirker, uansett enten de er lutherske, reformerte, romersk- eller gresk-katolske.

Mange framstående politikere mener bestemt at verdens eneste redning er en verdensregjering med bestemmende makt på alle livets områder. Tanken er slett ikke ny, for i det åttende hundreåret syslet filosofene og de lærde med ideen til en internasjonal organisasjon. Den store filosof, Kant, var ivrig for at det skulle opprettes en verdensstat som skulle sikre en evig fred. Hittil har forutsetningen for et verdensstyre manglet, men særskilt i de siste 40-50 år har det vært en hurtig utvikling på alle områder. De tekniske muligheter for en effektiv kontroll av hele verden, er nå til stede. Kommunikasjonene er glimrende, og radioen formidler nyheter og ordrer hurtigere enn tanken.

Det sies åpent av våre største politikere at det verden trenger i dag, er en mann større enn alle tidligere statsmenn. Verden speider virkelig etter en person som er i stand til å samle alle trådene sin hånd og styre hele verden. Den som kan det, vil bli hilst som hele verdens redningsmann.

Tiden er nå snart moden for en mann som Antikrist, og Guds ord sier oss at Satan skal sørge for at en slik mann kommer når tiden er inne. Denne person vil framstå og være utrustet med alle de egenskaper som må til for å samle hele verden under seg. Det blir en mann som alle ser opp til, en mann med et vinnende vesen, et menneske med utpregede førerevner og en overnaturlig visdom.

Dessverre er vår tid så full av vantro og så åndelig formørket at den ikke er i stand til å bedømme hvilken satanisk person Antikrist er. Menneskene er så opplyst i dag sies det, at de ikke lenger tror på en så gammeldags oppfatning at det finnes en personlig djevel. Det skal innrømmes at den alminnelige oppfatning av djevelen er noe grovkornet, men den som har litt kjennskap til Satans kunstgrep, kan lett tenke seg at han har hatt en listig finger med også i det, for å forvirre og villede de tilsynelatende mer opplyste mennesker.

Men la oss gå til Skriften og få dens forklaring. Der framstilles Satan som et vesen med ytterst merkelige forstandsevner, en fyrste i spissen for en solid organisasjon som han her dannet seg med forbausende dyktighet. Jesus kaller ham «denne verdens fyrste», og i Efeserbrevet kaller Paulus ham for «høvdingen over hærmakten i luften». Se hvor du vil i Bibelen, så vil du finne denne fiende av sannheten beskrevet som gløgg, skarpsynt og grusom. Bibelen lærer tydelig at i den siste tid skal «Antikrist» framstå, men hvem vil kjenne ham hans første skikkelse? – for han blir den største forfører som verden har sett. Den siste tid blir ifølge Guds ord betegnet som den største forførelsestid i historien. Han blir listig som en slange, så verden behøver å vekkes så den får øynene åpne for denne fryktelige person.

Verden har gjennom tidene hatt mange store bedragere, men Antikrist blir som nevnt den største forfører verden har sett, og under seg får han «den falske profet». Det tyder på at også den religiøse verden kommer til å tro på ham. Sier ikke det oss litt om hvor dyktig han blir til å kamuflere seg? Hele verden skal beundre ham, for det står i Åpenbaringen 13,3 at «all jorden undret seg og fulgte etter dyret». Han skal vinne folket med «glatte ord» som den listigste bedrager.

Med Antikrist menes ikke et system eller en organisasjon, men en person, et menneske, men med et djevelsk vesen. I Bibelen kalles han også «fortapelsens sønn», et evig fortapt menneske. Antikrist kommer sannsynligvis til å benytte den samme framgangsmåte som Napoleon for å komme til makten. I Frankrike var han katolikk, i Egypt muhammedaner, inntil han hadde befestet sin makt. Da oppga han bedraget og erklærte seg som den eneste autoritet. «Frankrike det er meg,» skal hen ha sagt. Fra Guds ord vet vi at mot slutten av sin maktperiode skal Antikrist vise seg i sin sanne skikkelse. Derfor kalles han Skriften for «dyret», «den lovløse», en konge med frekt åsyn. Han skal endog utgi seg selv som Gud og sette seg i Guds sted og sette i gang en fryktelig forfølgelse og blodbad for å utrydde alle som tror på Kristus.

Men hvordan kan det være mulig i vår opplyste tid at en enkelt mann kan forføre hele verden? Til det kan svares at verden ofte har latt seg dåre av store personligheter og har fulgt dem. For å kunne kjenne Antikrist med det samme han kommer, må en absolutt ha Guds hjelp, for hans framtreden skjer med «all løgnens makt og tegn og under og urettferdighetens forførelse».

Hvis det blir like vanskelig å kjenne Antikrist som det var å kjenne Jesus da han kom, blir det Ikke lett. Faktisk talt var det bare noen få som visste hvem Jesus var, og de hadde fått det åpenbart av Gud. Vi kan vel best si det slik at den som lever nær Gud, skal kunne kjenne Antikrist, og for de andre vil det være skjult.

I Åpenbaringen er gitt oss et tall (666) som kjennemerke på «dyret», men hvem formår å tyde tallet riktig? Det er i vår tid gjort mange forsøk på å utpeke Antikrist etter dette tallet, men hvem vet om ikke Satan også her er virksom for å villede lettroende mennesker?

Fra kirkehistorien vet vi at mange har beskjeftiget seg med tallet 666. «Antikrists navn-tall,» sier en av de første kirkefedre, «er sikkert nok, men da mange navn kan gå opp i det, så lar hans navn seg ikke utgrunne.» Og nettopp fordi mangfoldige navn kan gå opp i tallet, blir det et stort spørsmål hvilket av dem Antikrist skal bære. Apostelen kunngjorde oss navn-tallet, for at vi når Antikrist endelig kommer, kan vite hvem han er og ta oss i vare. Men navnet fortidde han. Tallet finnes i alle gamle, nøyaktige håndskrifter, og noen mener at de tre like tall, 666 symboliserer all troløshet fra begynnelsen, fortsettelsen og fram til slutten.

Det er langt sikrere å vente på oppfyllelsen av spådommen enn å fordype seg i gjetninger og formodninger om navnet, for om en finner aldri så mange navn som går opp i tallet, så er en enda like nær. Det er mye tryggere å leve nær Gud, for da vil Herren åpenbare hemmeligheten når tiden er så langt kommet at det er aktuelt, så at en kan ta seg i vare og ikke på noen måte alliere seg med Antikrist eller ta hans merke.