Alle trenger Guds hjelp

Vi har alle behov av ulike slag. Hvis du blar i et nyhetsblad, vil du sannsynligvis finne en artikkel med helseråd. Men det er ikke bare de syke som har behov for å ta vare på helsen – også friske har det. Du leser gjerne i avisen om noen som sulter andre steder i verden – men det er ikke bare de som sulter som trenger mat. Selv vi som har mer enn nok å spise har de samme behov. Kristne blad forteller om behov for evangelisering, men det er ikke bare de utenfor som trenger Guds hjelp – det gjør også alle som deltar på møter.

La oss sammenligne to skriftsteder, skrevet av samme mann ved forskjellige anledninger. Apostelen Paulus beskriver levende om kontrastene mellom å ha alvorlige åndelige behov, og det å kunne leve uten fordømmelse. Han tenkte på opplevelsen sin på veien til Damaskus, og skrev i Romerne 7:24: «Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra denne dødens kropp?» Han hadde på det tidspunktet et behov. Han må ha vært nedslått, kanskje desperat med tanke på situasjonen. Han synes å ha levd under Satans faste grep.

Samme mann skrev avsnittet i det neste kapitlet, hvor det står: «Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus, For Åndens lov som gir liv, har i Kristus Jesus gjort deg fri fra syndens og dødens lov…..For hvis dere lever slik kjøttet vil, skal dere dø. Men hvis dere ved Ånden dreper kroppens gjerninger, skal dere leve. Alle som drives av Guds Ånd, er Guds barn. [Rom 8:1,2 & 13,14] Det er en dramatisk avstand mellom omstendighetene beskrevet i disse to kapitler!

Jeg har en fetter som heter Elko. Han ringte til meg nylig – det gjør han fra tid til annen, og han fortalte om noe som skjedde i hans liv. En av vennene hans hadde tatt sitt eget liv, og han ble bedt om å være med og bære kisten. Presten spurte i begravelsen: «Er det noen her som føler et behov for Guds hjelp? I så fall, rekk opp hånden.» Elko fortalte: «Jeg satt der på første rad sammen med de nærmeste. Jeg visste i det øyeblikket at hvis det var en tid jeg hadde behov for Guds hjelp, var det da. Min beste venn var død, og livet var så usikkert. Vi vet aldri hvem som blir den neste.» Elko rakk opp hånden.

Så sa han; «Presten talte direkte til meg under resten av talen, og jeg tok det til meg: Jeg visste at jeg trengte å høre det, fordi jeg var skyldig. Jeg trengte å få kontakt med Gud igjen, og da jeg rakk opp hånden, fikk jeg en god følelse av varme og visshet. Gud tok nådig imot meg der og da – jeg visste at han hadde rørt ved meg.» Så la han til: «Jeg fortalte til noen etterpå at presten hadde talt direkte til meg. Da sa vedkommende: ‘Nei, han gjorde ikke det. Mange som satt bak deg hadde også løftet hånden.’» Elko var ikke den eneste som hadde følt et behov for nærmere kontakt med Gud. Predikantens appell hadde rørt ved mange hjerter.

Det er ikke bare syndere som trenger et møte med Gud. La oss be Gud vekke oss opp til en erkjennelse om at også vi som kristne har behov for å møte Gud. Vi kan oppleve at unnskyldninger kan berøve den hjelpen som Gud ønsker å gi oss. Noen av våre behov kan være uoppfylt lenge hvis vi utsetter å ta det opp med Gud. Du sier kanskje: «Ja, jeg vet at jeg burde – kanskje engang, på en eller annen måte….» Uansett hvordan du har det som frelst eller ufrelst, vent ikke til en sterk begivenhet eller tragedie vekker deg opp til å forstå at du burde ha gjort noe. Gud ønsker at vi gjør av med unnskyldninger om ikke å gå til ham med våre behov. La oss heller si: «Jeg vet at jeg har et behov. Jeg vil innrømme at jeg trenger Guds hjelp nå.»

Hvis vi har vært frelst i mange år, kan vi kanskje trenge en åndelig fornyelse. Det er mulig å være ivrig og åndelig – en som søker Gud i bønn og har glede i hjertet, men likevel kan ha mistet hengivenheten. Hvis det er slik med oss, må vi gå til Gud og si: «Forny din Ånd i meg, vekk meg opp slik at jeg har hunger etter rettferdighet. Det står i Bibelen: «Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes.» [Matt 5:6] Det er den som lengter som blir fylt, ikke andre. Hvorfor ikke innrømme det, hvis det er et behov? Når vi innrømmer våre behov, tar vi det første skrittet mot å få dem oppfylt.

Vi trenger Guds hjelp til å overvinne tendenser til åndelig døsighet, likegyldighet og uforsiktighet. Vi finner ikke det vi trenger ved å melde oss på et selv-hjelp kurs. Det kan tenkes at vi ville føle litt bedre og lære litt, hvis det er terapi vi ønsker. Men åndelig vitalitet er langt mer enn det vi kan finne ved å studere. For å kunne utvikle oss på det åndelige området, må Gud få lov til å utfordre oss og vi må da gi en respons. Hvis vi innrømmer at vi har et behov og reagerer når Gud påvirker oss, vil vi finne glede og liv i vårt åndelig forhold til Gud.

Det er ikke godt med åndelig stillstand. Tenk på hvordan stillestående vann oppleves. Det har ikke noe friskt over seg, er kanskje både lunkent og skittent. Det frister ikke å drikke slikt vann eller bade i det. Slik er det med åndelige opplevelser som er foreldet – livløse og kanskje «forurenset». Det frister ikke. Det kan være vanskelig å stimulere seg selv til å søke en forandring, hvis man har det slik. Det er ikke lett å innrømme at man trenger å vekkes opp, og det er menneskelig å gå minste motstands vei. Men når vi søker ham, vil Gud tilfredsstille våre dypeste lengsler og hjelpe oss til å lære ham å kjenne i rikt monn. Da vil vi ha fått gleden i Herren.

Kanskje du har et behov for mer tro? La Herren sørge for at det behovet blir tilfredsstilt. «Så kommer da troen av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord.» står det i Romerbrevet 10:17. Les Bibelen med et åpent sinn og be om at troen vil vokse i hjertet. Hvis du har et ærlig ønske om å vite, vil Gud gjøre det klart at Ordet er et levende budskap og at han gjøre undere også i dag.

Trenger du Guds hjelp til daglig? Kanskje du har utfordringer på jobb? Kanskje ett av barna skaper problemer i hjemmet? Økonomiske problemer kan tynge. Gud bryr seg om disse detaljer i livet ditt, og han vil hjelpe deg. Han vil la Ånden vise deg hvordan du bør be – legge de rette ord på tungen og minne deg om det som du bør huske. Han vil også hjelpe deg til å glemme det du bør glemme, men vi må si: «Jeg trenger din hjelp.»

Det hender at Gud viser oss våre behov ved å peke på noe i livet vårt. Kanskje vi må lære å lytte mer og prate mindre. Kanskje vi bør lære å være mer tålmodig. Det kan være at vi må bli mer disiplinert i hvordan vi bruker tiden. Men Gud fordømmer ikke bare. Når han viser oss noe som bør endres, gir han muligheter til å få hjelp. Paulus sa: «Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk.» [Fil 4:13] Vi bygger på Guds Ord når vi ber Gud om styrke til å få oppfylt våre behov.

Hvis du ikke kan definere hva ditt behov er, kan du be: «Herre, hjelp meg til å forstå mine behov. Vis meg hvor jeg kan forbedre meg.» Gud vil tale tydelig når du spør på en ærlig måte. Han vil ikke skjule sannheten. Uansett hvor du er, hvilken menighet du går i, eller hvilke åndelige erfaringer du har hatt – det betyr ikke noe. Det som betyr noe er hvor du står innfor Gud i dag. Hvis du ber ham vise det, vil han gjøre det.

Så lenge vi står med ryggen vendt mot Gud, vil vi ikke finne gode svar på det vi mangler i livet. Men når vi vender oss mot ham, ber og lar ham få lede, finner vi ut at han møter våre behov. Seier vil oppleves på en måte som vi ikke kan oppnå på egen hånd.

Hva er dine behov i dag? Gud vil møte deg hvis du ber om det.