Kunsten å takle livets stormer

Men nå ber jeg dere være ved godt mot” .  Apostlenes gjerninger 27:22

Du bør ikke bli forskrekket når livets prøvelser oppstår omkring deg. Gud er der for å hjelpe!

Da den store orkanen traff Oregon i 1962, gikk jeg i tredje klasse. Vi hørte rektors stemme I høytaleren midt I timen som sa at en stor storm var underveis og at vi ville få fri resten av dagen for å kunne gå hjem. Vi syntes naturligvis at det var storartet! Vi var oppskjørtet og det var stor aktivitet idet vi gjorde oss klar til å gå hjem. Vi var ikke så opptatt av orkanen som var i anmarsj, men gledet oss over å kunne gå hjem tidlig. 

Da vi gikk ombord i skolebussen, var det allerede begynt å blåse godt. Jeg husker ikke så mye av hjemturen annet enn den spenningen som den sterke vinden skapte. Det sto en del store eiketrær foran huset vårt, og jeg husker hvordan mor kom springende ut for å ta imot oss for å få oss loset inn i huset. Hun var redd for at det kunne falle greiner ned fra de gamle trærne.

Stormer vil oppstå

Den episoden var ikke ulik de stormer vi opplever i livet. Vi opplever dem alle sammen, og når de slår til, er det ikke kjekt.

 Vi leser i Apostlenes gjerninger 27 om Paulus som var på et skip sammen med 275 andre som opplevde et kraftig uvær. På et tidspunkt står Paulus fram og sier: ’..vær ved godt mot!’.

Som nyomvendt, hadde jeg en forståelse av at prøvelser var noe du kunne se fram til med glede, men det tok ikke lenge før jeg forsto at det ikke var slik. Jeg visste at evangeliet gir ’…glede og fred i troen’ (Rom 15:13), og jeg vet at Gud gir nåde til å kunne glede seg i stormens tid, men du gleder deg ikke på grunn av uværet, men fordi du vet at Gud vil ta seg av deg i vanskelige tider. 

 Vi bør ikke være urolig når vi blir prøvet og bli fristet til å bli mismodig, slik det er naturlig å være. Hvis du blir oppløftet av problemer som møter deg, dreier det seg egentlig ikke om en prøvelse. Livets stormer kommer når man ikke regner med dem, du vet ikke hvordan du skal håndtere dem, og du kan ikke se veien videre.

 Uvær er til en viss grad uberegnelig. Iblant får man motstridende værmeldinger. Selv moderne værvarslingsmetoder er ikke helt pålitelige.

Stormer er kortvarige

En god ting med uvær er at det er midlertidig. Jeg bodde en tid i Eureka, en kystby i California, og vi fikk oppleve kraftig stormer der. Soveromsvinduet var værutsatt, og da uværet satte inn om natten, visste vi om det! Slagregnet pisket mot vinduet, men etter noen få timer var det hele over.

  Jeg skrev en gang følgende definisjon av et åndelig uvær: ”Det er en uventet, forbigående opplevelse av nød, hvor vi har liten, for ikke å si ingen kontroll over situasjonen.” Paulus beskrev livets stormer som ”…trengsel…kortvarig og lett”  (2 Kor 4:17). Hvis du leser om hans liv, kan du se at han opplevde den ene stormen etter den andre. Hvordan kunne han kalle dem lette trengsler?

Vi har kontroll over vårt reaksjonsmønster

 Iblant når utfordringer møter oss i livet, tenker vi: dette kan ikke være riktig, jeg liker det ikke. Det er stormen som har truffet deg! Ingen har sagt at vi må sette pris på stormer, men selv om vi ikke har kontroll over dem, kan vi kontrollere hvordan vi reagerer i slike situasjoner. Det går ofte bedre enn vi hadde trodd. Andre ganger kunne vi ha klart oss bedre enn vi gjorde. Det er ingen grunn til bekymring: uansett hva som er årsak til stormen, kan vi se opp til Gud og han vil holde oss oppe.

 Når vi tenker på beretningen om Paulus der ut på havet i full storm, ser vi at han var en fange som ble sendt til Italia for å kunne stå for domstolen til keiseren. Skipet var blitt utsatt for et voldsomt uvær, og de mistet kontrollen. De visste ikke engang hva som ville skje. Da uværet gav seg, befant de seg ved en øy som het Klauda. Båten ble forsøkt reparert ved hjelp av tau, så de kunne seile videre. 

Nødhavn

Det minner oss om hvordan vi kan gå til Guds hus, og finne ly – et sted hvor vi kan be og finne hjelp. Når uværet raser, må vi be om at Gud vil gi nåde til å klare påkjenningene. Vi trenger å bli forbundet på en måte som bare Gud kan gjøre.

 Så snart de var i stand til det, ble skipet ført videre. Det varte imidlertid ikke lenge før de ble kastet omkring i bølgene, så de fant ut at du måtte lette lasten. Jeg antar at de så seg omkring etter det som ikke var nødvendig å ha og kastet det over bord. Vi må på samme måte se om det er noe som Herren vil vi skal kvitte oss med, for så ved hjelp av hans nåde kaste det over bord.

 Det var fortsatt krise etter tre dager. De så seg nok en gang om for å finne ut om det var noe som kunne kastes overbord for å kunne redde livet. Iblant må vi gjentatte ganger seg på hva som er nødvendig i livet og revurdere hva vi kan klare oss uten. En del ting vi har sett som viktige, er det kanskje ikke likevel.

 Da stormen fortsatte, står det skrevet: ”..Da verken sol eller stjerner viste seg på flere dager, og det veldige uværet fortsatte, var det fra nå av forbi med alt håp om redning.” (Apg 27:20). Det var mørkt, vinden ulte, bølgene raste, slik det hadde gjort i mange dager, og håp om redning var borte.

En oppløftende formaning

Da de innså at de ikke kunne klare seg selv, sto Paulus fram og gav dem dette løftet: ”Menn, … nå ber jeg dere være ved godt mot, for ikke en sjel iblant dere skal gå tapt, men bare skipet.  For i natt stod det for meg en engel fra den Gud som jeg tilhører og som jeg tjener, og sa: Frykt ikke, Paulus! Du skal stå fram for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg, som gave. Vær derfor ved godt mot, menn! For jeg stoler på Gud at det skal gå slik som det er sagt meg.” (Apg 27:21-25) 

Kan du forestille deg hvordan det er å være på et skip sammen med en gruppe erfarne sjømenn i en slik situasjon, og å høre en predikant stå fram med et stort smil og si: ’vær ved godt mot’ ? Under normale omstendigheter ville vel noen si: ’kast fyren over bord!’. Men Gud hadde fort dem til et punkt hvor det ikke var motstand lenger. De var villige til å lytte til en som kjente stormens mester. Paulus visste at Gud ville føre dem sikkert fram.

 Tro er virksom utenfor det vi kan forstå. Tro er å overgi kontrollen over livet vårt til Gud.

 Paulus samlet alle om bord midt i stormen, tok brød og takket Gud mens de så på, og begynte å spise. ”Da fikk de alle nytt mot, og de tok selv føde til seg.” (Apg 27:36). Nytt mot er alltid i følge med et takknemlig hjerte. Det er hva Gud vil gjøre for deg midt i stormen.

 Da skipet nådde land, ble det brukket i stykker. Noen klarte å svømme i land. De som ikke kunne svømme grep tak i vrakrester, og kom seg i land. Alle ble reddet! Guds løfter til Paulus viste seg å holde stikk.

Møt Herren over stormen

Har du møtt stormens Herre? Har du møtt den som kan føre deg i gjennom vanskelighetene uansett hva du møter i livet? Prøver du å finne veien selv? Vil du prøve å løse problemene selv, eller er du villig til å si: ”Herre, jeg trenger din hjelp!” Hvis du gjør det, vil Herren gi deg den støtten du trenger. Han vil oppmuntre deg. Han vil hjelpe deg stå fast i uværet og gi deg seier. Han vil gi deg nytt mot.

Fra en tale av  Darrel Lee, menighetens internasjonale leder.