For mange år siden, mens jeg var i arbeid på et sagbruk, talte Gud direkte til mitt hjerte, idet han åpenbarte seg direkte for meg. Han sa ganske enkelt til meg: ”Sann glede finnes bare i Herren”. I det øyeblikket ble jeg klar over at det var en levende Gud. Ingen kunne overbevise meg om noe annet.

Walt Smith tjente Herren i mange år før Gud tok ham hjem til seg for noen år siden.

Jeg takker Gud som løste meg ut av et liv i elendighet og skam. Jeg var en av dem som ikke trodde på Gud, og kjempet iherdig mot alt som hadde med Ham å gjøre. Jeg hadde ikke bruk for noe som hadde med religion å gjøre. Det hele var enfoldighet i mine øyne, men jeg selv var egentlig en av de størst fjols på denne jord – en bekjennende gudsfornekter.

For mange år siden, mens jeg var i arbeid på et sagbruk, talte Gud direkte til mitt hjerte, idet han åpenbarte seg direkte for meg. Han sa ganske enkelt til meg: ”Sann glede finnes bare i Herren”. I det øyeblikket ble jeg klar over at det var en levende Gud. Ingen kunne overbevise meg om noe annet. Det var en virkelig opplevelse! Alle som har vært på et sagbruk, vet hvordan sagbladene hviner og maskineriet larmer. Det er knapt nok mulig å høre et ord av et menneske som roper. Det var heller ikke et menneske nærmere enn 10 meter fra meg, men Guds stemme kunne høres gjennom alt bråket. I løpet av et øyeblikk, visste jeg at det var en levende Gud, og jeg har aldri tvilt på det siden.

De som jeg arbeidet sammen med visste at jeg hadde alkoholproblemer og var en ateist. I samme øyeblikk, da Jesus talte til mitt hjerte, gikk jeg bort til en kollega som var en hardbarket kriminell type, og sa til ham: ”Gud finnes!”  Han lo ikke. Han syntes å forstå at noe virkelig hadde skjedd med meg.

Jeg gikk hjem til min far og sa til ham: ”Jeg har hatt besøk av Herren.” Jeg visste ikke hvordan jeg skulle formulere det. Han så på meg som om jeg hadde gått fra forstanden, men jeg visste hva som hadde skjedd med meg. 

Jeg gjorde mer enn å erkjenne at Gud var en realitet. Jeg sa til meg selv: ”Jeg vil undersøke nærmere hva dette dreier seg om.” Neste søndag gikk jeg på et møte i Apostolisk Tro. Jeg kjente ikke noen der, men det første møtet var overbevisende. Jeg så den freden og gleden som menneskene der hadde, og jeg sa til meg selv: ”Hvis jeg hadde det de har, ville jeg ha alt.”

Jeg hadde levd etter egne lyster i årevis, og jeg oppfattet meg selv som sterk og barsk, men den dagen ble mitt hjerte gjort mykt og føyelig av den Hellige Ånds påvirkning. Tårer rant ned over kinnene mens jeg lyttet til det som ble sagt, og jeg fikk håp. Jeg gikk fram til alterbenken etter møtet og bøyde kne. Jeg bad Gud, som jeg hadde fornektet i årevis, om å være nådig mot meg, og det skjedde. Han frelste meg og forvandlet mitt liv i løpet av et øyeblikk. Jeg takker Gud for Jesu blod som kan forandre et elendig, fortvilet menneske fullstendig! Det skjedde ved Guds kraft – ikke ved hjelp av min egen styrke.

Synd og mangel på tro hadde frarøvet meg alt godt, også min viljekraft og integritet, og jeg var blitt en alkoholiker uten håp. Jeg sverget, drakk og røyke helt fra guttedagene, men ble likevel forvandlet på et øyeblikk til en seriøs kristen. Alt som var preget av synd og urenhet ble fjernet fra meg, og jeg ble fylt med fred, glede og seier – kraft til å leve uten å synde hver eneste dag. Er det til å undres over at jeg gir Gud lovprisning?

Jeg gikk tilbake over mitt liv og gjorde rett det jeg hadde stjålet. Det var Gud som tilskyndet meg til å gjøre det.

Jeg gikk tilbake til sagbruket, hvor hundrevis av menn hadde kjent meg i årevis. De visste om mine problemer, og hadde hørt hvordan jeg som en gudsfornekter hadde talt imot å tro på Gud. De samme mennesker kunne fortelle hvordan jeg etter min sterke opplevelse levde livet som en bibeltro kristen. Mitt språk ble forandret, jeg slo ikke omkring meg lenger. Jeg brukte ikke rusmidler eller skråtobakk heller, men jeg levde for Gud.

Under krigen, var jeg i involvert i militæret i flere år. Jeg takker Gud for at han kan bevare en kristen som lever tett inn på andre ute i feltet. Gud bevarte meg fra det onde, og jeg hadde hele tiden en sang i hjertet. Jeg klaget ikke over omstendighetene, fordi det var en dyp tilfredshet i min sjel, som hadde kontakt med Gud. Om noe skulle skje med meg, visste jeg hvor jeg ville gå – hjem til Ham som hadde frelst meg fra synd.

Jeg har også opplevd at Gud kan helbrede. En gang var jeg så syk med akutt blindtarmsbetennelse. Jeg var ikke i stand til å komme meg ut av sengen eller snakke. Jeg fikk tak i en sko og slo på gulvet med den. Han som kom opp for å se til meg, så hvor ille jeg hadde det, og ringt til de eldste og spurte om de kunne komme og be for meg, slik det står om i Bibelen. Jeg ble momentant helbredet da de lå hendene på meg og bad. Gud hadde også helbredet meg fra magesår før jeg gikk inn i militærtjenesten. Maten var ikke alltid så lett fordøyelig i leiren, men jeg hadde aldri problemer med magen.

Etter at jeg kom hjem fra militæret, arbeidet jeg som blikkenslager. Jeg falt en gang fire meter hodestups fra en stige ned på en betongplate. Jeg var fullstendig hjelpeløs, og en gutt som så fallet, ropte på hjelp. Begge armer var lammet, det var brudd på hodeskallen, og jeg hadde en alvorlig hjernerystelse. Men jeg var i stand til å prise Gud, selv i en slik håpløs situasjon. Legene visste ikke hvordan det ville gå med meg. Jeg ble bedt om å ligge helt stille i 10 dager, men Herren helbredet meg, og jeg kunne forlate sykehuset etter tre dager. Gud er mektig, og jeg takker Ham for at jeg kan være med og forkynne Hans undergjørende kraft.

Walt Smith