Kommer antikrist?
Det gjelder Ă„ ha Ăžynene godt med seg i disse dager, for vi lever i en farlig og bedragersk tid. Vi lever kanskje i den mest forvirrede tid i verdenshistorien. BĂ„de i politikk, kunst, vitenskap og religion hersker det stor forvirring i dag.
âšâšÂ«Og hans komme skjer (Antikrist), etter Satans kraftige virksomhet, med all lĂžgnens makt og tegn og under, og med all urettferdighetens forfĂžrelse for den som gĂ„r fortapt fordi de ikke tok imot kjĂŠrlighet til sannheten, sĂ„ de kunne bli frelst.» 2 Tess. 2,9-10
Det gjelder Ă„ ha Ăžynene godt med seg i disse dager, for vi lever i en farlig og bedragersk tid. Vi lever kanskje i den mest forvirrede tid i verdenshistorien. BĂ„de i politikk, kunst, vitenskap og religion hersker det stor forvirring i dag.
NÄr Skriften sier at i de siste dager skal det bli vanskelige tider, da kan vi tydelig se at tilstanden i verden er slik, for overalt hersker det rÄdlÞshet og forvirring.
Det tales store ord, men vi mÄ ikke la oss blinde, for de store ord fÞrer ikke alltid til de store resultater, Verden har ofte fÄtt erfare at de store menn og de store ord ikke alltid er Ä stole pÄ. Denne verdens vise har forkastet Jesus Kristus, og sÄ lenge han er holdt utenfor, vil det bare gÄ mot kaos og undergang. Ledende statsmenn prÞver Ä tro det beste, men i de fleste tilfeller er det frykt under for at det kan ende galt.
I vÄr tid arbeides det for enhet og samling bade pÄ det politiske, kommersielle, industrielle og religiÞse omrÄde. Overalt beredes veien for den kommende Antikrist, og mer og mer kommer alt og alle inn under statskontroll. Over femti nasjoner er blitt enig om et verdensparlament, et Þkonomisk rÄd og en internasjonal domstol. PÄ det religiÞse omrÄdet arbeides det mer enn noensinne for en sammenslutning. Erkebiskopen av Canterbury har alt en plan ferdig for en verdensomfattende union av alle kristne kirker, uansett enten de er lutherske, reformerte, romersk- eller gresk-katolske.
Mange framstÄende politikere mener bestemt at verdens eneste redning er en verdensregjering med bestemmende makt pÄ alle livets omrÄder. Tanken er slett ikke ny, for i det Ättende hundreÄret syslet filosofene og de lÊrde med ideen til en internasjonal organisasjon. Den store filosof, Kant, var ivrig for at det skulle opprettes en verdensstat som skulle sikre en evig fred. Hittil har forutsetningen for et verdensstyre manglet, men sÊrskilt i de siste 40-50 Är har det vÊrt en hurtig utvikling pÄ alle omrÄder. De tekniske muligheter for en effektiv kontroll av hele verden, er nÄ til stede. Kommunikasjonene er glimrende, og radioen formidler nyheter og ordrer hurtigere enn tanken.
Det sies Äpent av vÄre stÞrste politikere at det verden trenger i dag, er en mann stÞrre enn alle tidligere statsmenn. Verden speider virkelig etter en person som er i stand til Ä samle alle trÄdene sin hÄnd og styre hele verden. Den som kan det, vil bli hilst som hele verdens redningsmann.
Tiden er nÄ snart moden for en mann som Antikrist, og Guds ord sier oss at Satan skal sÞrge for at en slik mann kommer nÄr tiden er inne. Denne person vil framstÄ og vÊre utrustet med alle de egenskaper som mÄ til for Ä samle hele verden under seg. Det blir en mann som alle ser opp til, en mann med et vinnende vesen, et menneske med utpregede fÞrerevner og en overnaturlig visdom.
Dessverre er vÄr tid sÄ full av vantro og sÄ Ändelig formÞrket at den ikke er i stand til Ä bedÞmme hvilken satanisk person Antikrist er. Menneskene er sÄ opplyst i dag sies det, at de ikke lenger tror pÄ en sÄ gammeldags oppfatning at det finnes en personlig djevel. Det skal innrÞmmes at den alminnelige oppfatning av djevelen er noe grovkornet, men den som har litt kjennskap til Satans kunstgrep, kan lett tenke seg at han har hatt en listig finger med ogsÄ i det, for Ä forvirre og villede de tilsynelatende mer opplyste mennesker.
Men la oss gĂ„ til Skriften og fĂ„ dens forklaring. Der framstilles Satan som et vesen med ytterst merkelige forstandsevner, en fyrste i spissen for en solid organisasjon som han her dannet seg med forbausende dyktighet. Jesus kaller ham «denne verdens fyrste», og i Efeserbrevet kaller Paulus ham for «hĂžvdingen over hĂŠrmakten i luften». Se hvor du vil i Bibelen, sĂ„ vil du finne denne fiende av sannheten beskrevet som glĂžgg, skarpsynt og grusom. Bibelen lĂŠrer tydelig at i den siste tid skal «Antikrist» framstĂ„, men hvem vil kjenne ham hans fĂžrste skikkelse? – for han blir den stĂžrste forfĂžrer som verden har sett. Den siste tid blir ifĂžlge Guds ord betegnet som den stĂžrste forfĂžrelsestid i historien. Han blir listig som en slange, sĂ„ verden behĂžver Ă„ vekkes sĂ„ den fĂ„r Ăžynene Ă„pne for denne fryktelige person.
Verden har gjennom tidene hatt mange store bedragere, men Antikrist blir som nevnt den stÞrste forfÞrer verden har sett, og under seg fÄr han «den falske profet». Det tyder pÄ at ogsÄ den religiÞse verden kommer til Ä tro pÄ ham. Sier ikke det oss litt om hvor dyktig han blir til Ä kamuflere seg? Hele verden skal beundre ham, for det stÄr i à penbaringen 13,3 at «all jorden undret seg og fulgte etter dyret». Han skal vinne folket med «glatte ord» som den listigste bedrager.
Med Antikrist menes ikke et system eller en organisasjon, men en person, et menneske, men med et djevelsk vesen. I Bibelen kalles han ogsÄ «fortapelsens sÞnn», et evig fortapt menneske. Antikrist kommer sannsynligvis til Ä benytte den samme framgangsmÄte som Napoleon for Ä komme til makten. I Frankrike var han katolikk, i Egypt muhammedaner, inntil han hadde befestet sin makt. Da oppga han bedraget og erklÊrte seg som den eneste autoritet. «Frankrike det er meg,» skal hen ha sagt. Fra Guds ord vet vi at mot slutten av sin maktperiode skal Antikrist vise seg i sin sanne skikkelse. Derfor kalles han Skriften for «dyret», «den lovlÞse», en konge med frekt Äsyn. Han skal endog utgi seg selv som Gud og sette seg i Guds sted og sette i gang en fryktelig forfÞlgelse og blodbad for Ä utrydde alle som tror pÄ Kristus.
Men hvordan kan det vÊre mulig i vÄr opplyste tid at en enkelt mann kan forfÞre hele verden? Til det kan svares at verden ofte har latt seg dÄre av store personligheter og har fulgt dem. For Ä kunne kjenne Antikrist med det samme han kommer, mÄ en absolutt ha Guds hjelp, for hans framtreden skjer med «all lÞgnens makt og tegn og under og urettferdighetens forfÞrelse».
Hvis det blir like vanskelig Ä kjenne Antikrist som det var Ä kjenne Jesus da han kom, blir det Ikke lett. Faktisk talt var det bare noen fÄ som visste hvem Jesus var, og de hadde fÄtt det Äpenbart av Gud. Vi kan vel best si det slik at den som lever nÊr Gud, skal kunne kjenne Antikrist, og for de andre vil det vÊre skjult.
I à penbaringen er gitt oss et tall (666) som kjennemerke pÄ «dyret», men hvem formÄr Ä tyde tallet riktig? Det er i vÄr tid gjort mange forsÞk pÄ Ä utpeke Antikrist etter dette tallet, men hvem vet om ikke Satan ogsÄ her er virksom for Ä villede lettroende mennesker?
Fra kirkehistorien vet vi at mange har beskjeftiget seg med tallet 666. «Antikrists navn-tall,» sier en av de fÞrste kirkefedre, «er sikkert nok, men da mange navn kan gÄ opp i det, sÄ lar hans navn seg ikke utgrunne.» Og nettopp fordi mangfoldige navn kan gÄ opp i tallet, blir det et stort spÞrsmÄl hvilket av dem Antikrist skal bÊre. Apostelen kunngjorde oss navn-tallet, for at vi nÄr Antikrist endelig kommer, kan vite hvem han er og ta oss i vare. Men navnet fortidde han. Tallet finnes i alle gamle, nÞyaktige hÄndskrifter, og noen mener at de tre like tall, 666 symboliserer all trolÞshet fra begynnelsen, fortsettelsen og fram til slutten.
Det er langt sikrere Ä vente pÄ oppfyllelsen av spÄdommen enn Ä fordype seg i gjetninger og formodninger om navnet, for om en finner aldri sÄ mange navn som gÄr opp i tallet, sÄ er en enda like nÊr. Det er mye tryggere Ä leve nÊr Gud, for da vil Herren Äpenbare hemmeligheten nÄr tiden er sÄ langt kommet at det er aktuelt, sÄ at en kan ta seg i vare og ikke pÄ noen mÄte alliere seg med Antikrist eller ta hans merke.